tempo

vi er i desember, og sånt vær har vi :) må si jeg savner snøen, den fine hvite snøen, men sånn får det vel bare være. må fortelle noe gøy. forrige uke lå jeg i sengami, på lørdagen, hadde akkurat våkna og bare lå og slappa av. jeg kunne høre det regna. foreldrene mine var på jobb, paulo sov og pedro satt oppe og spiste frokost mens han så på barnetv. plutselig hører jeg han løper ned trappa. han buser rett inn på rommet mitt og roper, DET SNØR DET SNØR! jeg tror jeg hoppa ut av senga, for jeg ville se snøen! siden persiennene mine var nede på rommet, løp jeg opp for å se. jeg var spent som en liten unge, ville så gjerne se snøen igjen! broren min løp også, ville vise meg snøen. jeg løp inn på kjøkkenet og så ut. det hagla