når jeg skulle på trening på mandag, ble jeg overraska. jeg gikk ut, himmelen var nesten blå, og det var egentlig ganske deilig vær. jeg visste jeg skulle hjem sent, og da er det alltid kaldt, så jeg hadde boblejakka på. jeg gikk nedover veien på vei til buss-stoppen. plutselig starter det å regne. jeg tar på meg hetta, tenker ikke mer over det. jeg tror det gikk 2 minutter, og så var jakka mi klissklass, vannet rant. regner spratt opp igjen fra bakken, så fort kom det ned. jeg løp til buss greia, der man står å venter på bussen, inni den boksen, buss-skur? ja, uansett, regnet hølja ned, og det blåste noe sykt. regnet skifta retning hele tiden, og ja, jeg var klissbløt kan du si. bilene måtte kjøre sakte, vindusviskerne gikk i hundre. men det som var, var at jeg måtte krysse veien for å komme til den buss-stoppen jeg skulle på, så da måtte jeg ut i regnet igjen da. jeg så bussen litt oppi bakken, så da måtte jeg komme meg over veien fort, for ellers ville bussen kjøre fra meg. så da tok jeg på hetta, og løp. for det første, jeg fikk en herlig sprut av vann rett i trynet da jeg løp ut, vinden skifta retning. for det andre, hetta fløy av, og håret mitt ble klissbløtt. tror dere ikke også det kom en bil, som kjørte rett oppi en dritstor vanndam, så jeg ble enda mer våt enn jeg var? jeg så ut som en våt katt, trynet mitt var fult av vann og svart sminke og håret hang i fine tjafser nedover ryggen. herlig. da følte jeg meg fin, da jeg kom inn på bussen. men jeg kom meg da på trening, og fikk tørka håret, tatt vekk alt det svarte i trynet, og alt ble bra :) men huff, alle spør meg om hvor brun jeg er. haha, vi har 1,5 grader om morran, styrtregn og haggel.
ja, jeg har ikke så veldig mye mer å fortelle jeg. det skjer ikke så mye for tida, jeg lever nesten det samme livet som jeg gjorde hjemme, er på skolen, spiser mat, sover, er med venner, spiller håndball, gjør lekser, ser på tv, henger på dataen, leser, shopper og koser meg. at jeg er i et anna land, en anna familie og ting er ganske så annerledes er vel den eneste forskjellen, men den er ikke så stor lenger. ja, den var himmelstor i begynnelsen, men nå har jeg faktisk vært her borte i snart 5 måneder, halve oppholdet, så det er helt vanlig for meg nå. jeg tror faktisk jeg kommer til å oppleve norge som annerledes og rart når jeg kommer hjem, selvom det er landet mitt. det å gå tilbake til de norske spisevanene, norsk mat, norsk språk, norsk kultur, ja dere skjønner, alt sammen. og når jeg kommer hjem må jeg rydde og vaske rommet mitt selv. her gjør vaskedama det. men jeg savner det faktisk, rart som det høres ut.
og her har dere en portugisisk sang som jeg liker :)
greit, typen som synger sangen er litt for glad i seg selv, men ja, jeg liker sangen uansett
4 kommentarer:
portugisisk vinter sug
gjett om. herregud
hva heter sangen? btw, snakker du portugisisk nå?;)
sangen er Angelico Vieira - Bailarina :) ja, jeg snakker portugisisk na :) den er ikke helt perfekt kan du si, men ja :p det er snart na :D
Legg inn en kommentar