17 mai på portugisisk vis

jeg har feria 17 mai på en annerledes, men utrolig herlig måte :D

på fredagen dro jeg med bussen ned til Lisboa, hvor jeg møtte to fine, blonde jenter :) klokka var sent, og alle var slitne, men det var så deilig å se hverandre, så det tror jeg vi glemte ganske fort :D vi dro til hotellet vårt som jeg kaller det, et vandrehjem for unge eller noe sånt, et hostel. stedet vårt var sykt sentralt, 30 meter til metroen, 30 meter til buss-stoppen og 15 minutter gåavstand fra sentrum, perfekt med andre ord. hostelet var skikkelig koselig, og dama som eide hostelet enda koseligere :) vi kom oss dit, sjekka inn og så oss litt rundt inne der, før vi la fra oss tingene og gikk ut for å etaa.

vi gikk ned til sentrum, som tok oss 15 minutter. egentlig ville vi inn på HardRock, men der var det så stappfult at vi ikke orka. så da endte vi opp på maccern, som ikke engang hadde stoler og bord, så vi måtte stå og spise maten vår. men det gjorde ingenting, vi skravla i vei og hadde det så koselig som bare norske jenter kan :D på maccern kjøpte jeg meg en mcflurry med m&ms, og jeg har aldri fått så mye m&ms oppi en mcflurry før! herregud det var så godt!

da vi var tilbake på hostelet ved 1tiden, skifta vi til pysj og digge klær, og så satte vi oss i stua og spilte kort og skravla. vi var i seng ved 3tiden og da var vi så slitne at vi sovna tvert. dagen etter våkna vi tidlig, 8tiden, for vi skulle ut og være turister! det vil si 5 timers søvn, superdigg. vi fiksa oss, spiste frokost og fikk bestemt hva vi skulle gjøre i løpet av dagen. da vi kom til metrostasjonen, ordna vi oss sånn kjør-så-mye-metro/buss/tog/båt-du-vil-pass for 3.70 euro, så da var det klart for å komme seg ut i lisboa og se! vi dro til belèm, der de har masse fine monumenter og sånt, og så gikk vi opp i en sånn høy monument ting, så da så vi utover alt! det var superfint, og når jeg så ned på veien, så det ut som om det var små maur som drev å kravla rundt på bakken der.

vi støtte på en gjeng med danske turister også, som hadde en portugisisk guide som snakka NORSK! vi hadde veldig lyst til å følge etter dem, men fant ut at det kanskje var for drøyt, siden vi ikke engang var med i turistgruppa. men det var kult! og han snakka utrolig bra norsk han guiden! vi gikk litt rundt utenfor monumentet, tok bilder og stirra, og så gikk vi videre.

og da dro vi på starbucks! :D den eneste starbucksen i hele Portugal! der kjøpte vi oss kakao og muffins, og fant oss et bord innerst i cafeen, og der ble vi sittende i flere timer og bare skravle, og alt var helt supert og vi kosa oss som bare det :):) åshild og marte er så herlige jenter! :D

når vi var ferdige med skravlingen, gikk vi ut igjen og tok metroen mer inn til sentrum, og så dro vi til en park som lå rett ved hostelet vårt. vi stakk innom butikken på veien, og kjøpte oss jordbær og melon og masse nam, og så satt vi oss der og kosa oss i sola, med musikk og åååh da var livet herlig fant vi ut! :D

etter mange timer i sola, med latter, skravling og koselige ting, dro vi tilbake til hostelet og ordna oss, før vi gikk ut for å møte noen andre afsunger, David og Monica. siden de afsungene var drittrege til å komme seg dit vi hadde avtalt, måtte vi vente leeenge og det var kjedelig. men de kom da, gikk vi rundt og lette etter en bra bar, men siden klokka var rundt 11, var det jo ingen folk ute enda, det er nemlig tidlig i portugal det. vi fant fort at vi ikke gadd å vente til det kom folk, så da endte vi opp på macceern igjen, som alltid, og satt der. så måtte Monica hjem, så vi fulgte hu til togstasjonen. så gikk vi fire afsungene som var igjen litt rundt og så begynte det å regne og da tenkte vi at vi skulle dra på HardRockCafe! men da vi kom dit, fikk vi beskjed om at det var stengt, for det var vist en lukka fest for harley davidson folk :( så da dro vi tilbake til hostelet vårt og slappa av, så på tv og sovna. på sofaen hurra!

neste dag våkna jeg klokka halv sju på sofaen, der jeg hadde sovna der kvelden før, og kom meg aldri i senga. jeg vekte de to andre jentene, og vi sto opp, klokka 7, dusja, og kom oss ut av hostelet før klokka var åtte. vi gikk til metroen med flagg og sang nasjonalsangen, og kom til en metro uten folk. fyfader det var skummelt! det var supermørkt, og det var akkurat som på skrekkfilm. men heldigvis kom det to menn, sånne vakter med refleksvester, så da var vi ikke alene lenger. vi kom oss til sete rios, der vi møtte Julie! enda en herlig, norsk jente og da ble stemningen enda bedre :D

vi tok toget til Sintra, og haha og der gikk vi jo rundt med norske flagg, baggen på ryggen og sang, og folk trodde vel sikkert vi var gale. det var også noen folk som gratulerte oss med seieren i grand prix! haha da må da i alle fall folk ha trodd at vi var rare. men jaja, det bryr ikke oss så mye :)

¨

da vi ankom huset til Herr Amundsen, var det tomt og stort og lite 17.aktig. etter en times tid med pynting - blåsing av ballonger, pynting av bord, oppsetting av flagg og masse sånt - så ble det superfint, og når det klokka 12 begynte å komme folk, ble det skikkelig stemning der :) tilslutt var vi vel rundt 70 folk tror jeg, og gud for en stemning det var! den norske ambassadøren holdt tale for oss, vi sang nasjonalsangen, gikk barnetog med flagg og sang, og spiste masse mat! jeg sier bare røkelaks, GROVbrød, pølser i brød, idun ketchup, sjokoladekake, vafler og sykt masse anna god mat som vi bare har hjemme i fine norge!

mange fine folk!

feiringen var helt utrolig koselig, og det var så deilig å snakke masse norsk, og høre norsk rundt seg på alle kanter! det har jeg ikke hørt siden jeg var hjemme, og bare det å kunne fange opp norske ord og samtaler rundt omkring, det var skikkelig godt :) og jeg tror ikke jeg har spist så mye pølser noen gang jeg! fyy så godt det var, og herregud som jeg har savna det! vi hadde tilogmed IDUNketchup oog den er virkelig best :D 17 mai her i Portugal var en sykt varm dag, så jeg og Julie tok og rett og slett en tur i badebassenget vi :) haha bading på 17 mai, solbrente neser og en temperatur så varm at man må ta seg en avkjøling i vannet, helt herlig!

så var klokka fire, og vi måtte komme oss tilbake til dyreparken, der buss-terminalen er. vi hadde nemlig bussene våre videre til Porto, Figueira da Foz og Leiria klokka 18.00 og 18.15. vi sa hade til alle de fine norske menneskene, og kjørte avgårde. vi kom oss trygt tilbake til stasjonen, og vi var ute i god tid, klokka fem var vi der. så da satt vi og så på livet, og ble bra beglodd av ekle, 50 år gamle menn. vi kjøpte oss vann og småting til bussturen, snakka og venta. så var klokka kvart på seks, og jeg skulle gå til bussen min. så finner jeg ut at det er noe feil med billetten min, og da ble det bare stress. jeg måtte snakke med busssjåføren, som sendte meg til billettluka, og der var det jo fire mil med kø, så da sto jeg der og var redd for at jeg ikke skulle komme med bussen som gikk hjem. men alt ordna seg jo, det var bare en feil på et tall, som dataen hadde gjort feil for meg. hehe hurra tekniske ting! men ja, jeg kom meg på bussen, sa hade til verdens fineste norske jenter, og så dro jeg fra Lisboa. jeg sovna med musikken i øra, og våkna ikke før 2 timer senere. så ringte silvia, og spurte om jeg hadde gjort engelskleksene! de hadde jo jeg selvfølgelig glemt, men jeg hadde med meg boka, så da satte jeg meg å gjorde engelskleksene mine, flink som jeg er. da jeg var ferdig med dem, var jeg nesten hjemme igjen, så da satt jeg bare og digga musikken min til jeg ankom Porto. der møtte broren min meg på metroen, og så tok vi den hjem, og så kom faren vår og henta oss på metrostasjonen i Maia. klokka halv elleve tror jeg det var, var jeg hjemme og da var jeg utslitt, supertrøtt og sliten, og la meg i senga med en gang, og sovna sikkert på to sekunder.

en ting er i alle fall sikkert; jeg hadde en helt superdigg tur! og det er takket være de fine norske jentene mine, som jeg føler jeg har kjent i flere hundre år, selvom vi ble kjent på gardermoen for 8 måneder siden. det er noe som gjør at vi blir så sammensveiset, når man er på et år som det her. og det er ikke bare vi norske, men hele gjengen med afsunger er en diger, herlig gjeng, og jeg er superglad i alle sammen.

jeg fikk en mail her om dagen, med hjemreisedatoen, og det gikk virkelig opp for meg hvor liten tid jeg har igjen. neste neste neste neste neste fredag skal jeg sove i min egen seng, for første gang på 10 måneder, og en side av meg har ikke lyst i det hele tatt. jeg elsker å være her nå! men det er vel sånn det alltid er, at når det nærmer seg avreise, blir plutselig alt så sykt mye bedre enn man egentlig tenkte seg, og så vil man ikke dra fra det alikevel. vi sitter i friminuttene og planlegger den siste tiden min her, når vi skal ha hadefest, når vi skal dit og når vi skal gjøre det og alt det der. det er trist. men jeg gleder meg også som en liten unge til å komme hjem til verdens fineste familie, verdens fineste venner og hele lille hamar og bare alt med norge. blir rart å bruke kroner igjen, det blir rart at en kjekspakke koster 30 kr istede for 5 kr, og at jeg ikke blir solbrent av å være ute i 10 minutter, om jeg ikke har på solkrem, men jeg gleder meg. masse