hade? nei, vi sees igjen

jeg sitter her, klokka 1 pa natten, og lurer pa om jeg bare skal dra min vei uten a si hade. det er ingenting i verden jeg hater mer enn a si hade til folk, sarlig ikke folk jeg er glade i, eller som jeg ikke vet sikkert om jeg vil se igjen. jeg prover a bruke sa mye tid jeg klarer pa a vare blid og smile, men det er vanskelig nar tarene hele tiden presser pa. i dag har jeg sagt hade til laget mitt. jeg har fatt gaver som jeg ikke vet assen jeg skal fa med meg hjem. og saklart grat jeg.
jeg vil bare love alle at jeg kommer igjen snart, at jeg skal komme pa besok. jada, saklart jeg skal tilbake, men jeg vet da enda ikke nar. jeg kan ikke si konkret at om 3 maneder kommer jeg.

neste helg er det bursdagsfeiring, hadefest og bryllup. neste torsdag er det hade grating hade og vondt i hjertet, om morningen fredag drar min fineste kayla og de andre fine usafolkene mine hjem, og sa pa kvelden fredag er jeg ogsa hjemme igjen. tiden raser avgarde og jeg skulle onske jeg kunne stoppe den, sa jeg kunne vare enda mer tid med de herlige menneskene her.
eskene star pa rommet mitt, mer eller mindre klare til a sendes. jeg ma bare teipe dem igjen, tror jeg, og sikkert stappe enda litt til nedi dem.

jeg lurer pa om jeg har gjort alt en utvekslingsstudent burde gjort. kommer jeg til a angre pa noe? er det noe jeg har sagt nei til, som jeg burde ha sagt ja til? har jeg sett alt? hm.
jeg er en diger klump av folelser for tiden. jeg kan le sa mye at jeg begynner a grate. jeg kan grate sa mye at jeg begynner a le. noen ganger liker jeg a vare alene, bare tenke og ligge pa senga. andre ganger vil jeg bare vare med alle fine menneskene litttegrann til for jeg drar hjem.
det har gatt opp for meg na, at jeg virkelig snart drar hjem. det er ikke lenger 3 maneder eller 8 uker. det er 12 dager. eller ingen ting med andre ord.
og dere hjemme, ikke misforsta. jeg gleder meg som en anna unge til a se dere igjen, klemme dere og snakke norsk! men jeg vil ikke si hade. skjonner?
skulle onske jeg kunne ta med meg porto, maia, stranda og alle verdens fineste mennesker, herfra, fra usa, australia, new zealand, thailand, costa rica, gronland og alle de andre landene og putte de hjemme i norge, ved siden av hamar. men alle folk i verden skjonner jo at det ikke gar.


hvis du kan trylle, eller gjore magi eller noe sant, ring meg.